SHABAW - å bøye seg ned innfor Herrens åsyn. Efeserne 3.14 i Det nye testamentet forklarer samme tilbedelsesform. "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen."

SHACAH - å ligge ustrakt i ærefrykt for Gud, bøye seg ned, sitte på hukk, falle flat på ansiktet, vise æbødighet, bøye seg, bukke eller neie.

CAGAD - legge seg flat, falle.

JADAH - å løfte hendene med håndflatene vendt ut - "Jeg overgir meg!" og "Jeg velsigner deg, Gud!"

TODAH - å løfte hendene med håndflatene vendt inn. "Takk!" "Nå er jeg klar til å ta imot det du har for meg." Etter å ha stått eller knelt med armene hengende langs siden, kunne jødene begynne å løfte hendene gjentatte ganger og "kaste" herligheten tilbake til Gud. "Gi Herren - deres Guds sønner - gi Herren ære og makt." (Salme 29.1)

ZIMAR - å tilbe med blåseinstrumenter som basun og trompet.

LEHEAH/RUWA - å love Ham med munnen, uttalelse som flyter fritt og nesten er ustanselig.

MAHOLE - å klappe i hendene, høylytt og med raske bevegelser.

ABDAH - å ligge ustrakt. Josva 5.14: "...da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hva har min herre å si til sin tjener?"

SHABAW - å bøye seg innfor Herrens åsyn.

SEDEHAH - å falle, å bøye seg ned med pannen til jorden. Verdighet, dyktighet - vi er dyktige i tilbedelse fordi Herren er verd det. Åpenbaringen 19.10: "Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!..."