Det er ingen mirakelvekst-produkter for det åndelige liv

Hentet fra Pentecostal Herald – October 2009 Issue

Original av Johnny Celey

Oversettelse ved Stian Kallhovd

Jeg skulle ønske vi kunne vokse åndelig like raskt som Michelle Obamas grønnsakshage. I april var hun med elever fra femteklasse og plantet en hage i Det hvite hus, og i midten av juni hadde de høstet imponerende 73 pund salat og 12 pund erter. Bemerkelsesverdig, selv før dette, hadde kokker ved Det hvite hus allerede høstet nesten 90 pund av produksjonen. Men dessverre er ikke våre hjerters jord like fruktbar som Det hvite husets plen og det er ingen mirakelvekst-produkter for det åndelige liv. Veien til ekte og langsiktig åndelig vekst er en vei som innebærer konsekvent og disiplinert såing i Ånden, som i sin tid vil gi en avkastning i form av Åndens frukt.

Valget er vårt

På hvilket åndelig nivå vi er i dette øyeblikket er hvor vi har villet være. Vårt nåværende forhold med Gud er resultatet av våre egne valg. Det er ikke noe mysterium ved det. Hvis de gudelige ting kjeder meg og jeg har liten åndelig kraft, skyldes det at jeg har gjort særlige valg som stadig har flyttet meg vekk fra Gud. Hvis mitt hjerte brenner av kjærlighet til Gud og mitt liv er lyst opp av Guds herlighet, er det også fordi jeg har tatt enkelte valg som stadig har ført meg nærmere Gud. Det kan hende vi ikke liker oss der vi er, men det er hvor vi har villet være.

Du er produktet av din åndelige disiplin. Det er hva min venn, Rodney, ofte forteller meg hvis jeg nevner at jeg strever i mitt åndelige liv eller føler meg åndelig kald. Han har ikke noe komfortabelt å tilby, kun et trofast sår. Og Rodney har rett; mine åndelige utøvelser er fint innstilt til å fremstille de resultatene jeg oppnår i nået. Hvis jeg er trofast i bønn, i lesing av Skriften, i faste, i oppmøte på tilbedelsesmøter og ved at jeg gir av min tid og mine ressurser til Guds rike, vil jeg nyte et intimt forhold med Gud. Jeg vil oppleve en glede som ikke kan ordlegges, (1 Pet 1:8) og kjenne en fred som er mer underfull enn jeg i det hele tatt kan forestille meg. (Fil 4:7) Hvis jeg ikke trofast gjør disse tingene, vil jeg stå stille åndelig og veldig sannsynlig falle tilbake. Gud vil være ukjent i mine daglige opplevelser og Bibelen vil være en fantasibok fylt med umulige løfter som kaller meg til et umulig liv. Hvis jeg er den type person som fortsatt ønsker Gud på en ekte måte og fortsetter å gå på møter, vil jeg sannsynligvis oppleve den fortreffelige ulykken som ofte kommer til den som er for verdslig til fullt ut å nyte Gud og den som er for «gudelig» til fullt ut å nyte verden.

Å velge hvordan å så

Paulus sa det på denne måten: «Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» (Gal 6:7-8) Jeg ville gjerne hatt noe mer nyansert enn dette, men veiene til evighet er tilsynelatende enkle. Jeg ville ha likt å klandre djevelen eller andre mennesker eller omstendigheter hvis jeg ikke er der hvor jeg bør være åndelig sett, men her legger Paulus åpent talt ansvaret på meg. Over alt, skulle jeg ønske at jeg var et unntak for denne regelen, men det er jeg ikke. Og det er heller ikke du.

Å så i sitt kjød er lett fordi vi er naturlig gode på det. Hvis jeg bryter av med Gud, kan jeg være kjødelig uten å gi det mye tanke eller anstrengelse. Å så i Ånden, imidlertid, er mye vanskeligere fordi det krever bevisst tankegang og et betenksomt valg om å involvere seg i åndelig disiplin og i åndelige aktiviteter som ikke kommer naturlig.

Jeg pleier å tenke på å så i kjødet som det å drive med betydelige synder, som for eksempel seksuell umoralskhet og det å bli drukken på alkohol, men det virker for meg som om det også er en type såing i kjødet som kanskje ikke innebærer noe åpenbart syndig, men som likevel har den samme effekten av å skille meg fra Gud.

For noen uker siden, viste Gud meg – jeg tror i hvert fall det var Gud – at jeg ofte fyller mitt liv med støy som utdrukner Hans stemme. Jeg setter meg i bilen og slår på radioen. Jeg går på jobb og, vel, arbeider. Jeg setter meg i bilen og slår igjen på radioen. Jeg kommer hjem og tilbringer min tid med familien, går online, sjekker mail, leser og så videre inntil jeg legger meg for dagen. Ingen av disse tingene er syndige, men hvis jeg ikke er forsiktig kan jeg skape en omgivelse som gjør det nesten umulig for meg å høre Gud eller til og med å tenke grundig på Ham. Hvis jeg tilbringer dagen min ved å gjøre mange tilsynelatende uskadelige ting, men ikke gjør noe for å dyrke mitt forhold til Gud, så sår jeg i virkning til kjødet. Våre beste hensikter betyr ingenting; det er kun det vi sår som faktisk teller.

Uten hensyn til hvordan du sår nå, kan jeg med overbevisning si at hvis du fortsetter å så slik du har sådd, vil du fortsette å høste slik du har høstet, og sannsynligvis mer av det samme. Hvis avlingen er dårlig – så annerledes! Selv om det er mye lettere sagt enn gjort, er valget ditt eget.

Det er ingen snarveier

Jeg ønsker virkelig en lett vei til helliggjørelse. Til tross for Jesu ord om at porten er trang og veien smal som fører til livet, (Matt 7:14) foretrekker jeg fortsatt å gå til alteret på en søndag kveld eller å gå på et seminar og bli Kristus-lik på et øyeblikk. Ofte roper vi på en søndag kveld, men er uforandret på mandag. Eller så går vi på et seminar, men er tilbake til «normal» ved ukens slutt – til tross for vårt glødende vitnesbyrd om at vi aldri igjen skulle være den samme. Hvor mange ganger må dette skje før vi konkluderer med at dette ikke er de normale måtene Gud bruker for å gjøre oss til det folket Han vil vi skal være?

Jeg mener ikke å si at opplevelsene på søndagskveld eller seminarer ikke er viktige måter vi kan så i Ånden på, men (for å endre metaforen) de er som veldig gode øvelser i et større treningsprogram. Man burde ikke gå glipp av dem, men en eller to gode treningsøkter resulterer ikke i en six-pack. Det er sant at Gud av og til frir oss fra visse synder og vaner med en gang, men åndelig modenhet kommer kun ved at vi sår i Ånden sesong etter sesong. Det er ingen snarveier. Det finnes ikke noe mirakelvekst-produkt. Vi er uten tvil eksepsjonelle mennesker, men vi er ikke noe unntak fra regelen.