Filosofi – kan den forklare universets opprinnelse?

Tiden får oss til å tenke på de store spørsmålene i livet. Vi er alltid ute etter å definere oss selv, og ønsker av natur å finne frem til vår bakgrunn…

Skrevet av Stian Kallhovd

Opp gjennom tiden har det vært en tanke om at religion og filosofi strider imot hverandre, og filosofien har gjerne blitt tenkt på som noe hedensk. Av de hedenske filosofene, kan man nevne Platon som på grunn av sin idélære hadde et dualistisk verdensbilde og Aristoteles som med sin lære om form og stoff hevdet noe som i hvert fall ikke har noe religiøst grunnlag. Det har likevel vært enkelte som har prøvd å «kristne» Aristoteles, deriblant Thomas Aquinas. Selv var Aquinas en kristen filosof som i dag er anerkjent av mange katolikker, og som i egen filosofi søkte å fremlegge gyldige gudsbevis.

I likhet med Aquinas’ tanker, er det flere filosofiske tilnærminger til Gud som går på at det må finnes en første årsak til virkeligheten. Dette er hva alle jøder, kristne og muslimer vil være enige om. Men hvorfor må det være slik at Gud skal ha vært opphavet til alt som finnes, eller at det i det hele tatt må ha vært en første årsak?

Det som mange er enige om angående vårt univers, er at det vokser. Men uansett hva vi tror om universets opprinnelse, tenker stort sett de fleste at livet må ha hatt en begynnelse i tid. Og jeg skal nå bruke logiske utledninger, ikke for å fortelle om hva som muligens kan være sannsynlig angående dette, men for å bevise hva som faktisk er tilfellet!

Når konklusjonen vil munne ut i at det kun finnes én logisk forklaring på menneskets og altets tilværelse, inkludert teorien om at universet kan ha vært evig, er det også fornuftig å konkludere med at det bare finnes én eneste mulighet på hvorfor universet og alt liv eksisterer i dag. Men for argumentasjonens skyld, skal vi bruke fire ulike tilnærminger til hvordan livet kan ha blitt igangsatt, og til slutt finne ut hvilke såkalte «muligheter» som ved ren logikk ikke kan være mulige.

Teori A

Den første muligheten er at universet bare ble til. Før begynnelsen – før universets tilblivelse – fantes det ingenting, men ut ifra intet ble det plutselig en materiell substans som danner grunnlaget for alt liv vi kjenner i dag.

Logisk utledning

Energiloven sier følgende: «Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform til en annen.» Dette er et fornuftig utsagn, basert på det vi ser. Hvis vi har fire enheter og trekker ifra to, får vi to. Hvis vi har to enheter og legger til to, får vi fire. Dette kan erkjennes gjennom å prøve selv. Dermed benekter energiloven, støttet av ren logikk, at denne teorien er mulig.

Teori B

Fra evighet av har det kun eksistert én substans. Denne substansen var et samlet objekt som plutselig gjennomgikk en prosess og resulterte i universet.

Logisk utledning

Fysikken lærer oss at det bare finnes to typer energi: stillingsenergi og bevegelsesenergi. Den forestilte massen er kun stillingsenergi, ettersom den ikke er i bevegelse. Med hensyn til energiloven og tanken om at objektet er det eneste som eksisterer, er det kun ifra sin egen stillingsenergi at den kan sette seg selv i bevegelse og gjennomgå en forandring. Men siden dette er et dødt objekt, krever det en ytre påvirkningskraft for å forandre seg, noe som ifølge teorien ikke finnes. Derfor er også denne teorien en umulighet.

Teori C

Fra evighet av har to eller flere objekter vært i bevegelse. Disse har en gang krasjet med hverandre og dannet alt som eksisterer.

Logisk utledning

For å finne den logiske verdien i dette utsagnet, skal vi bruke en rekke eksempler:

Eksempel A:

La oss forestille oss at det ifra evighet av, sammen med de objekter som har dannet grunnlag for universet, også har eksistert en planet som har beveget seg rundt en sol. I tillegg til denne planeten, denne solen, og de objekter som ifølge denne teorien skal ha dannet universet, finnes det også et intelligent vesen. Dette vesenet trenger ikke på noen som helst måte å være assosiert med en gud. De fremste egenskapene til dette vesenet er at det har en forståelse av hva tid er, det vet hva som skjer i nåtid og fremtid, og det har evnen til å telle.

Så lenge det finnes en planet som beveger seg rundt solen, er det grunnlag for å regne tid. Hver gang planeten har beveget seg 360° rundt solen, kan det intelligente vesenet legge til ett år i sin telling. Og siden vesenet ifra evighet av har telt de antall ganger planeten har sirkulert rundt solen, blir det interessante spørsmålet følgende: Hvor mange år har det gått ifra evighet av når objektene som vil danne universet treffer hverandre?

Nå som vi har grunnlag for å stille dette spørsmålet, forstår vi også at det er umulig at tiden kan ha eksistert fra evighet av. Så lenge noe er i prosessen av forflytning/forandring/dannelse, finnes det utgangspunkt for telling. Så lenge det finnes utgangspunkt for telling, må det begynne med tallet én. Og så lenge tellingen begynner med én, kan den ikke ha foregått fra evighet av.

Eksempel B:

Siden det er en logisk påstand at tiden ikke er evig, vet vi også at grunnlaget for tid ikke kan ha eksistert fra evighet av. Hvis en planet beveger seg rundt en sol, vet vi også at det finnes tid. Derfor kan vi si med sikkerhet at solsystemet ikke kan ha evig eksistens. Men vi skal likevel forestille oss objektene som kan ha dannet universet og tilstedeværelsen av dette intelligente vesenet med sine egenskaper.

Selv om verken planeten eller solen fra eksempel A eksisterer, har allikevel dette intelligente vesenet en forståelse av hva tid er. Så lenge det finnes objekter som er i forflytning, i forandring eller dannelse, vil det alltid skje en endring i rom. Og så lenge det er endringer i rom, finnes det grunnlag for å tenke nåtid, fortid, og fremtid. Altså er «endringer i rom» selve definisjonen av tid, blant en rekke andre. Og for ytterligere å understreke tilværelsen av tid: Vesenet, med sin evige tidsforståelse, er i seg selv et argument for at eksempel B ikke er tilfelle.

Eksempel C:

Det eneste med evig eksistens i denne versjonen, er objektene som skal ha krasjet med hverandre og dannet universet. Men vil dette utelukke at tiden eksisterer, hvis det verken finnes et solsystem eller et intelligent vesen med tidsforståelse?

Utgangspunktet for å konkludere med at eksempel B er umulig, var at det inkluderte et vesen med forståelse for tid. Men selv om tiden ikke kan måles hvis det kun finnes objekter, er ikke det identisk med at den ikke i det hele tatt beveger seg. For eksempel så kunne jeg ha påstått at tiden ikke fantes hvis jeg verken hadde forståelse for hva den var eller instrumenter jeg kunne måle den med. Likevel ville resten av verden, inkludert meg selv, gjennomgått prosesser som inkluderer forflytning/forandring/dannelse, og dette ville vært beviset på at jeg tok feil. På samme måte er det riktig å si at tiden eksisterer også i eksempel C, og at teorien dermed er umulig. Det finnes kanskje ingen som kan være der i øyeblikket og tenke nåtid, fortid og fremtid basert på hvor objektene er i forhold til hverandre, men nå som vi forestiller oss teorien, vet vi at dette grunnlaget finnes. Vi kommer ikke utenom tid.

Teori D

Bare en allmektig person, Gud, kan ha hatt makten til å skape universet og igangsette tiden.

Logisk utledning

I de foregående teorier og utledninger som med varierende ordlyd og detaljer praktisk talt dekker hele spekteret av ateistiske tilblivelsesberetninger og f. eks hinduistisk og buddhistisk virkelighetsforståelse, finner vi intet snev av logikk i det hele tatt. En teori som ikke har blitt gjennomgått i lik grad med andre, som i hvert fall forfektes av enkelte ateister, er at universet er evig. Men hvis man anvender logikken fra teori C om at tid må ha hatt en begynnelse, og at alt som er i forflytning/forandring/dannelse er underlagt tid, forstår man at universet (med dets innhold) ikke kan ha vært fra evighet av. Det er kun en eneste forutsetning for å forklare universet med alt liv som er i dag, og det er i tanken på at det fra evighet av eksisterte en allmektig Gud. Som Paulus så flott presiserer det i sitt brev til Romerne: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» (1:20)

Skaperverket er i seg selv et vitnesbyrd om Skaperen. Hvis det er Guds mening at absolutt alle skal erkjenne Hans eksistens gjennom skaperverket, finnes det ingen unnskyldning for agnostikere eller ateister. Dessuten er det et poeng å nevne at kritikken mot teorier som i større eller mindre grad benekter Gud, er velkjent og i stadig vekst. Dette gjelder for eksempel evolusjonslæren.

Men om vi nå er enige om at kun Gud kan ha vært i stand til å skape, hva da med at Han skal ha igangsatt tiden? Hvordan forklarer vi at Gud skal ha eksistert utenfor tid?

Som vi allerede har konkludert med, må tiden (prosessen av forflytninger, forandringer og dannelse) ha hatt en begynnelse. Dette vil si at det også har vært en første gang for Gud da han aktivt har gjennomgått en prosess. Hvordan dette er mulig kan illustreres ut fra følgende eksempel:

Hvis det aller første bildet i en film stod på pause, og du måtte trykke på «play» for å spille filmen videre, hvor mye tid ville da ha gått i filmens virkelighet om du hadde studert bildet i ti minutter?

Uansett hvor lenge du hadde studert bildet, ville tiden i filmens virkelighet vært ubevegelig. På samme måte vet vi at det var med Gud. Bibelen sier ikke noe om tilstanden til Gud før Han «trykket på «play»» og forlot Sin evige tilværelse av «å være i pausemodus». Det eneste vi vet er at alle prosesser kan telles, og at alt som kan telles må ha en begynnelse. Derfor denne logiske utledningen om at Gud fra evighet av var i «pausemodus». Uansett: At Gud var i stand til å forlate denne tilstanden etter en evighet av stillestående tid, som per definisjon verken kan være eller oppfattes som tid, viser bare skjønnheten ved Hans frie vilje.

For å besvare det innledende spørsmålet: Filosofien (enkel tenkning med logiske utledninger) kan absolutt forklare universets opprinnelse. Den beviser at bare Gud alene kan ha forårsaket livet og alt som eksisterer. Imidlertid er det ikke mulig for filosofien å bevise at Gud fortsetter å eksistere i dag. Men for dette finnes det andre tegn og under som er like logiske og som gir en enda klarere overbevisning.